Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska, kanskje; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe), tvette
Eksempel
- vaske klær;
- vaske ansiktet, hendene;
- vaske seg (i ansiktet, på hendene);
- vaskemiddelet som vasker hvitest;
- vaske av en flekk;
- vaske opp;
- vaske (over) golvet
- i uttrykket
utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
Eksempel
- vaske ut gull av elvesanden
skvulpe;
skylle (II, 1 og II, 2)
Eksempel
- bølgene vasket oppover, mot svaberget;
- brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
- mye rart var vasket i land;
- bølgene har vasket ut en hule i fjellet

Faste uttrykk

gutt som har vaska seg
noe til kar

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på

Artikkelside

kjørel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kerald

Betydning og bruk

(tre)kar til å oppbevare noe i
fellesbetegnelse for mugge, kopp, skål, tallerken og lignende;
steintøy
Eksempel
- vaske de skitne kjørlene

Artikkelside

briskelåg

substantiv hankjønn

Opphav

av brisk (

Betydning og bruk

utkok av einer;

einerlåg

Eksempel

vaske med briskelåg;
lage øl av briskelåg

Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

rope (på);
budsende
Eksempel
- kalle på hunden;
- plikten kaller;
- bli kalt opp over radio;
- bli kalt av Gud;
- kjenne seg kalt;
- kalle tilbake varen;
- kalle inn til møte
utnevne (1)
Eksempel
- bli kalt til biskop
gi navn;
tiltale som;
karakterisere som
Eksempel
- de kalte gutten Nils;
- vi kaller henne sjefen;
- kalle seg fagmann;
- kalle seg rik;
- kaller du det å vaske?
rope utnavn til;
skjelle ut
Eksempel
- de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
- de kaller meg!

Faste uttrykk

kalle opp
- gi navn eller noe eller noen;
  oppkalle
  de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
  skolen er kalt opp etter forfatteren
- anrope
  trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

Artikkelside

gulv, golv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt golf

Betydning og bruk

horisontalt lag (av bord (2, 2), betong, fliser eller lignende) som utgjør grunnflaten i et hus eller rom
Eksempel
- vaske gulvet;
- legge nytt gulv;
- gå over gulvet;
- se ned i gulvet;
- store vinduer fra gulv til tak
flate som minner om et gulv (1)
Eksempel
- bygge et utendørs gulv;
- det lå vann på gulvet i bilen
i overført betydning: nedre grense for noe;
motsatt tak (1, 3)
Eksempel
- sette et gulv for lønnskravene

Faste uttrykk

gå i gulvet
falle ned;
deise over ende
på ett gulv
i én etasje
de har alt på ett gulv
på gulvet
på grunnplanet (2 i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass;
jamfør guttene på gulvet
jobbe på gulvet i fiskeindustrien;
de som er på gulvet i utelivsbransjen

Artikkelside

lotion

substantiv hankjønn

Uttale

lousjen

Opphav

gjennom engelsk; fra latin ‘bad’, av lavare ‘vaske’

Betydning og bruk

flytende hudpleiemiddel

Artikkelside

lort

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekskrementer fra dyr eller mennesker;
møkk (1, 1), avføring (2)
- - muselort
skitt (1, 1), smuss
Eksempel
- vaske av seg lorten

Faste uttrykk

opp som en hjort og ned som en lort
skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder

Artikkelside

perborat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse av hydrogenperoksid og salter av borsyre, som brukes i vaske- og blekemiddel

Artikkelside

orke

verb

Opphav

norrønt orka; beslektet med yrke (

Betydning og bruk

ha krefter til;
greie (3, 2), makte
Eksempel
- han orket ikke å reise seg;
- orker dere et smørbrød til?
være villig til;
gidde
Eksempel
- vi orker ikke å vaske opp for hånd
tåle, utstå (1)
Eksempel
- jeg orker ikke mer mas;
- jeg orket ikke den fyren
ha hjerte til
Eksempel
- han orket ikke å drepe så mye som en flue

Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

reinse med vatn (og såpe) eller anna væske;
gjere rein;
tvette (2, två
Døme
- vaske klede;
- vaske hendene;
- vaske seg (i andletet);
- vaskemiddelet som vaskar kvitast;
- vaske av ein flekk;
- vaske (over) golvet;
- vaske hus, vaske ned (huset) el. vaske rundt – halde storreingjering
- i uttrykk
vinne metall or lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
- vaske (ut) gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
- sjøane vaska over båten;
- det vaska fælt på turen – det var grov sjø;
- bølgjene vaska oppover stranda

Faste uttrykk

gut som har vaska seg
noko til kar

Artikkelside

briskelog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einelog
Døme
- vaske med briskelog;
- lage øl av briskelog
saft av einebær

Artikkelside

lotion

substantiv hankjønn

Uttale

lousjen

Opphav

gjennom engelsk; frå latin ‘bad’, av lavare ‘vaske’

Tyding og bruk

flytande hudpleiemiddel

Artikkelside

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekskrement frå dyr eller menneske;
møk (1), skit (1, 1)
- - muselort
ureinske, søle (1, 1);
smuss
Døme
- vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

opp som ein hjort og ned som ein lort
skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

Artikkelside

perborat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjemisk sambinding av hydrogenperoksid og salt av borsyre, nytta mellom anna i vaske- og bleikjemiddel

Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (

Tyding og bruk

framfor (1), nær (2
Døme
- stå for døra;
- stå for tur;
- midt for nasen på dei;
- stire fram for seg;
- halde for nasen;
- liggje for døden;
- for bordenden;
- ha for handa;
- møte for retten;
- bind for auga;
- suse for øyra;
- det svartna for auga
- brukt som adverb
  sjå seg for;
  ta seg for
i høve til
Døme
- aust for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til høgre for vindauget
til støtte eller gagn for
Døme
- er du for eller imot?
- eg er for å gå dit;
- tale for noko;
- streve for noko;
- leve og ande for jobben;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- kan du vaske bordet for meg?
- eg har rydda for deg
med omsyn til;
når det gjeld
Døme
- godt for helsa;
- det er viktig for mora;
- dette blir vanskeleg for meg;
- det same gjeld for alle;
- vere blind for farane;
- til glede for dei;
- gjere det lett for kvarandre;
- for moro skuld;
- gå tom for bensin;
- passe seg for ulven;
- ord for dagen
med føremål om
Døme
- leggje seg for å kvile;
- gå heim for å ete;
- delta for å vinne;
- dra til fjells for å gå på ski;
- gå på skulen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
- vere kjend for bøkene sine;
- få straff for noko;
- ikkje sove for bråket;
- kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
- fysikk for grunnskulen;
- politikk for folk flest;
- stønad for sjuke;
- tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til;
med tanke på
Døme
- vere klok for alderen;
- det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet;
som (2, 2)
Døme
- døype guten for Ola;
- ta for god fisk;
- gje seg ut for rikmann;
- rekne for intelligent;
- finne for godt å reise;
- ha for vane;
- for eksempel;
- seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
- grave for hand;
- jobbe for eiga maskin;
- liggje for anker;
- gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
- for lenge sidan;
- for to år sidan;
- dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
- for det første;
- for tredje gong;
- steg for steg;
- time for time
i uttrykk for pris eller vederlag;
mot (3, 13)
Døme
- 100 kroner for jakka;
- betale fleire tusen kroner for billetten;
- det er dyrt for eit teppe;
- ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
- få steinar for brød;
- rette bakar for smed;
- få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
- kva for hus er dette?
- kva for nokon?
- kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
- for eit vêr!
- for ein triveleg person!
- no kjem du her, for pokker!
- for svarte svingande!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Døme
- kjøpe for mykje mat;
- reint for gale;
- halde seg for god til slikt;
- ikkje vite for vel;
- sove for lenge;
- det er for seint no;
- det kjem for få folk;
- det er for langt å gå

Faste uttrykk

for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
- derfor (1)
  for det skal du få svi
- trass i;
  likevel
  det gjekk bra for det

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
motsett ned (1)
Døme
- klatre opp på taket;
- dra opp i åsen;
- kom hit opp;
- lyfte noko opp;
- vatnet steig opp til merket;
- brette opp skjorteermane;
- gå opp til eksamen;
- saka skal opp i retten
- brukt som preposisjon
  gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
- reise seg opp;
- stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
fram i lyset, til syne
Døme
- grave opp ein skatt;
- dukke opp;
- leite opp bortkomne ting;
- ugjerninga kom til slutt opp;
- finne opp noko
frå kysten, innover i landet;
nordover
Døme
- reise opp til Finnmark
- brukt som preposisjon
  segle opp elva;
  dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
- svelle opp;
- eg har gått opp to kilo;
- prisane gjekk opp;
- varme opp maten;
- lade opp bilen;
- lære opp elevane;
- dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
- gå opp mot scena;
- leggje båten opp mot vinden;
- stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
- heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
- late opp døra;
- låse opp;
- få opp auga;
- få opp ein knute;
- løyse opp sukkeret;
- rive opp arket;
- skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
- dunge opp;
- setje opp ein rekneskap;
- dei stilte seg opp;
- telje opp varene;
- rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
- ete opp maten;
- brenne opp noko;
- vaske opp;
- rydde opp;
- pusse opp

Faste uttrykk

opp og ned
- att og fram (på)
  gå opp og ned på stovegolvet;
  gå opp og ned hovudgata
- frå ein tilstand til ein annan
  det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
- i rak, oppreist stilling
- stiv, rådvill
  ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
no var det berre opp til henne

Artikkelside

oppvaskvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vatn til å vaske opp i eller vatn etter oppvask

Artikkelside

oppvaskkum, oppvaskkumme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kum (1) til å vaske opp i

Artikkelside

oppvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vaske opp
Døme
- ta oppvasken etter middagen
dekkjetøy som skal vaskast opp
Døme
- vi lèt oppvasken stå til i morgon
i overført tyding: kraftig oppgjer
Døme
- det vart oppvask da saka vart kjend

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side: