Avansert søk

641 treff

Bokmålsordboka 340 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
  • skrive god norsk;
  • ha problemer med norsken på skolen
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
Eksempel
  • norske på språket

kulturarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arv (4) av materielle og åndelige kulturverdier fra tidligere tider
Eksempel
  • folkeviser og stedsnavn hører med til norsk kulturarv

riksdaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre dansk og norsk sølvmynt

representant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør representere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • firmaets representant på utstillingen
  2. typisk eller karakteristisk eksempel
    Eksempel
    • en fin representant for norsk ungdom

bruksenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bruk (2

Betydning og bruk

avgrenset areal som eieren har enerett til å bruke
Eksempel
  • mye av norsk jordbruk består av små bruksenheter

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp

oppnorske

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
fornorske
Eksempel
  • oppnorske språket

opphenting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av opp og hente

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å ta igjen den eller dem som leder
Eksempel
  • norsk seier etter flott opphenting i annen omgang

Nynorskordboka 301 oppslagsord

norsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av norsk (2

Tyding og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Noreg
Døme
  • snakke norsk;
  • skrive god norsk;
  • boka er omsett til norsk;
  • norsken hans er bra
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt norsk

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget

norske 2

norska

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) norsk;
Døme
  • norske opp;
  • norske på språket

riksdalar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre dansk og norsk sølvmynt

syttandemaitog, 17. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog med norsk flagg, faner og musikkorps for å markere 17. mai;

oppheting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere varmare;
    elde (2, 1), verming
    Døme
    • mangelen på kjøling har ført til oppheting i maskinane
  2. i overført tyding: høgare aktivitet enn normalt
    Døme
    • frykte ei oppheting av norsk økonomi

programkomité, programkomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utval som har ansvaret for å lage eit program
Døme
  • fleirtalet i programkomiteen går inn for norsk EU-medlemskap;
  • hen er med i programkomitéen for konferansen

promosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med promovere

Tyding og bruk

  1. forfremjing, særleg: høgtideleg utnemning til doktor;
    jamfør promovere
  2. Døme
    • promosjon av norsk næringsliv

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm