Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
174 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

hjemmefra, heimefra

adverb

Betydning og bruk

  1. bort fra hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • han dro hjemmefra klokka sju;
    • være hjemmefra i mange år
  2. med base i hjemmet
    Eksempel
    • arbeide hjemmefra to dager i uka
Artikkelside

sytten 1

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sjaután, opprinnelig ‘sju’ og ‘ti’

Betydning og bruk

grunntallet 17
Eksempel
  • sytten bønder;
  • en 17 år gammel gutt
Artikkelside

grunntall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall som ligger til grunn for et tallsystem
    Eksempel
    • ti er grunntallet i titallssystemet
  2. tall som ganges opp i en potens;
    tall som ligger til grunn for en logaritme
    Eksempel
    • i potensen ‘35’ er ‘3’ grunntall og ‘5’ eksponent;
    • e er grunntallet i den naturlige logaritmen
  3. tidligere betegnelse for determinativ (1 som uttrykker antall;
    til forskjell fra ordenstall
    Eksempel
    • ‘fem’ og ‘sju’ er grunntall
Artikkelside

grunnenhet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

målenhet som danner grunnlaget for andre enheter i et system
Eksempel
  • systemet er basert på de sju grunnenhetene meter, kilogram, sekund, ampere, kelvin, mol og candela
Artikkelside

glipp 2

substantiv ubøyelig

Opphav

av glippe (1

Faste uttrykk

  • gå glipp av
    ikke oppnå eller få med seg;
    miste muligheten til
    • du vet ikke hva du går glipp av;
    • hun har gått glipp av tre skoledager på grunn av sykdom;
    • han fikk rødt kort og gikk glipp av de neste sju kampene
Artikkelside

futsal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innendørs fotballspill med fem spillere på banen og inntil sju innbyttere på hvert lag
Eksempel
  • Taiwan skal arrangere neste VM i futsal
Artikkelside

dagsetappe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

etappe (1) som strekker seg over en dag
Eksempel
  • vanlig dagsetappe for fotturen er på seks-sju timer
Artikkelside

brutto 2

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk ‘rå, urensket’, fra latin brutus; jamfør brutal

Betydning og bruk

som er uten fradrag (av emballasjevekt, utgifter eller lignende)
Eksempel
  • brutto byggeareal er 9 000 m2
  • brukt som adverb:
    • tape over sju millioner brutto

Faste uttrykk

  • selge brutto for netto
    regne ut prisen etter bruttovekten
Artikkelside

pleiade

substantiv hankjønn

Uttale

pleiaˋde

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

helhet av sju deler;
medlem i en gruppe på sju
Artikkelside

hav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf; trolig beslektet med heve

Betydning og bruk

  1. (naturlig avgrenset del av) det store sammenhengende saltvannsområdet som dekker ca. 70 % av jordas overflate
    Eksempel
    • på hav og land;
    • dra ut på åpne havet;
    • opprørt hav
  2. (større) innsjø med saltvann;
  3. stor mengde
    Eksempel
    • et hav av folk;
    • ha et hav av tid

Faste uttrykk

  • de sju hav
    verdenshavene
    • seile på de sju hav
  • en dråpe i havet
    så lite at det ikke utgjør noen forskjell
  • havets kardinal
    hummer
    • fiskehandlerne tar seg godt betalt for havets kardinal
  • havets sølv
  • himmel og hav!
    utrop som betegner overraskelse
    • himmel og hav for et vær!
  • hopp i havet!
    uttrykk som betegner overraskelse
    • hopp i havet for en nyhet!
  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • ikke en sjanse i havet
    helt uten sjanser
  • kul i havet
    helt umulig
  • meter over havet
    høyde over havet, målt i meter;
    forkortet moh.
    • toppen av fjellet er 643 meter over havet;
    • toppen er 477 meter over havet
  • meter under havet
    dybde fra havoverflaten og nedover, målt i meter;
    forkortet muh.
    • tunnelen går 260 meter under havet
  • svart hav
    uten fisk
  • til havs
    ut eller ute på havet
    • fiskebåtene dro til havs;
    • de er langt til havs
Artikkelside

Nynorskordboka 88 oppslagsord

punge ut

Tyding og bruk

betale;
Sjå: punge
Døme
  • han punga ut med over sju millionar for leilegheita
Artikkelside

punge

punga

verb

Opphav

av pung

Faste uttrykk

  • punge ut
    betale
    • han punga ut med over sju millionar for leilegheita
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

pluss minus

Tyding og bruk

brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
Sjå: pluss
Døme
  • turen tek pluss minus sju timar;
  • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

plent

adverb

Opphav

samanheng med platt

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig, absolutt
    Døme
    • nekte plent;
    • det er plent uråd;
    • eg var plent nøydd til å dra
  2. punktleg, nøyaktig, presis
    Døme
    • arbeide plent og kjapt;
    • klokka var plent sju;
    • dette er plent som eg vil ha det
Artikkelside

pleiade

substantiv hankjønn

Uttale

pleiaˋde

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

heilskap av sju delar;
medlem i ei gruppe på sju
Artikkelside

palass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pallaz, gjennom lågtysk; frå latin palatium ‘Palatinhøgda’ (den av dei sju høgdene i Roma der keisarslottet låg)

Tyding og bruk

  1. stort slott brukt som bustad for ein konge, fyrste eller liknande
  2. stor praktbygning
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

ekserpere

ekserpera

verb

Opphav

av latin excerpere ‘plukke ut’

Tyding og bruk

finne utdrag eller sitat frå bok, dokument eller liknande;
hente ut ord eller frasar frå korpus (2, 2)
Døme
  • ekserpere tekstar;
  • materialet inneheld sju belegg som er ekserperte frå teksten
Artikkelside

niauga, niauge

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk negenoge; namnet fordi dyret har eitt auge, ein nase og sju gjelleopningar på kvar side

Tyding og bruk

fisk av ordenen Petromyzontiformes som drikk blod av andre fiskar
Artikkelside
Side 1 av 9