Artikkelside

Nynorskordboka

øsle

øsla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å øslaå øsleøslarøslahar øslaøsl!øsla!øsle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
øsla + substantivøsla + substantivden/det øsla + substantivøsla + substantivøslande

Opphav

samanheng med øse (3

Tyding og bruk

  1. apast, ertast;
    òg: narre
    Døme
    • dei øsla det frå meg
  2. Døme
    • øsle ein til å gjere noko
  3. fare narrevore og barnsleg åt
    Døme
    • han øslar som eit barn