Nynorskordboka
stikle 2
stikla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stiklaå stikle | stiklar | stikla | har stikla | stikl!stikla!stikle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stikla + substantiv | stikla + substantiv | den/det stikla + substantiv | stikla + substantiv | stiklande |
Opphav
norrønt stikla ‘bykse, hoppe’Tyding og bruk
gå stivt og haltande med korte steg;