Nynorskordboka
skvakke
skvakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvakkaå skvakke | skvakkar | skvakka | har skvakka | skvakk!skvakka!skvakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skvakka + substantiv | skvakka + substantiv | den/det skvakka + substantiv | skvakka + substantiv | skvakkande |
Opphav
samanheng med kvekke (3Tyding og bruk
smågneldre;
smågøy
Døme
- hunden knurra og skvakka