Nynorskordboka
skrykke, skrykkje
skrykka, skrykkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrykkaå skrykke | skrykker | skrykte | har skrykt | skrykk! |
| å skrykkjaå skrykkje | skrykkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrykt + substantiv | skrykt + substantiv | den/det skrykte + substantiv | skrykte + substantiv | skrykkande |
| skrykkjande | ||||
Opphav
av skrukkTyding og bruk
Døme
- skredet skrykte løa;
- skrykke på nasen