Nynorskordboka
kjennar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kjennar | kjennaren | kjennarar | kjennarane |
Opphav
norrønt kennari ‘lærar’; av kjenne (2Tyding og bruk
person med særleg god kjennskap til noko
Døme
- ein kjennar av gresk litteratur