Nynorskordboka
incitere, insitere
incitera, insitera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å inciteraå incitere | inciterer | inciterte | har incitert | inciter! |
å insiteraå insitere | insiterer | insiterte | har insitert | insiter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
incitert + substantiv | incitert + substantiv | den/det inciterte + substantiv | inciterte + substantiv | inciterande |
insitert + substantiv | insitert + substantiv | den/det insiterte + substantiv | insiterte + substantiv | insiterande |