Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

verb

norrønt binda

feste med tau, bånd eller lignende
Eksempel
- binde båten ved brygga;
- binde et tau rundt noe;
- binde opp håret i en hestehale
lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Eksempel
- binde en not;
- binde kranser;
- binde inn en bok
holde på plass;
få til å feste seg
Eksempel
- limet binder godt;
- vann binder støvet;
- steinene binder hverandre i muren
i kjemi: være knyttet til
Eksempel
- jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Eksempel
- være bundet til familien;
- være bundet til rullestolen
forplikte (1);
jamfør bindende
Eksempel
- være bundet av taushetsplikten
bringe, knytte til hverandre
Eksempel
- veien binder bygdene sammen

binde kapital
plassere kapital (1, 1) slik at den ikke kan brukes fritt
binde opp
bestemme for en viss bruk eller virksomhet
binde opp ressurser for flere år;
han er bundet opp av et fast program
binde på hender og føtter
ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
binde renten
fastsette rentefot for et lån i en viss periode
binde seg
- forplikte seg
  binde seg til et politisk program;
  for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
  han vil ikke binde seg til noen ennå
- oppføre seg ufritt;
  presse seg over evne
  spillerne binder seg når de vet de må score