Bokmålsordboka
tilstramming
substantiv hunkjønn eller hankjønn
tilstramning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilstramming | tilstrammingen | tilstramminger | tilstrammingene |
| en tilstramning | tilstramningen | tilstramninger | tilstramningene | |
| hunkjønn | ei/en tilstramming | tilstramminga | tilstramminger | tilstrammingene |
| ei/en tilstramning | tilstramninga | tilstramninger | tilstramningene | |
Opphav
jamfør strammeBetydning og bruk
det å stramme til;
skjerping av regler, vilkår eller lignende
Eksempel
- det har skjedd en tilstramming på lånemarkedet