Bokmålsordboka
solløs, sollaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sollaus | sollaust | sollause | sollause |
| solløs | solløst | solløse | solløse |
Betydning og bruk
(nesten) uten sol (1, 4);
vendt bort fra sola
Eksempel
- den grå og solløse høsten;
- en solløs gate