Bokmålsordboka
krenking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en krenking | krenkingen | krenkinger | krenkingene |
hunkjønn | ei/en krenking | krenkinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en krenking | krenkingen | krenkinger | krenkingene |
hunkjønn | ei/en krenking | krenkinga |