Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

adjektiv

som ikke vedkommer, betydningsløs, uvesentlig
Eksempel
- noe som er saken uvedkommende;
- trekke uvedkommende emner inn i ordskiftet
bare om person: som ikke har lov eller rett til
Eksempel
- uvedkommende personer
- som substantiv:
  adgang forbudt for uvedkommende

substantiv inkjekjønn

for nokons/nokos vedkomande
med omsyn til nokon eller noko;
for den det gjeld
for mitt vedkomande er konfliktane eit avslutta kapittel;
for Noregs vedkomande

adjektiv

presens partisipp av vedkome

som det er tale om;

som noko kjem ved;

som har med noko å gjere