emalje
substantiv hankjønn
Opphav
av fransk émail; samanheng med smelte (3Tyding og bruk
- blankt, glasvore materiale brukt til overtrekk på metall
Døme
- ein lysestake med innlagd emalje i fleire fargar
- hardt overflatelag på tann
Døme
- brus kan etse bort emaljen på tennene