Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

øredøvende

adjektiv

Opphav

egentlig ‘som gjør ørene døve’

Betydning og bruk

larmende, fylt med støy
Eksempel
  • et øredøvende spetakkel

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    • med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    • i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

hundeleven

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

leven og vill gjøing av hunder;
vilt, øredøvende leven
Eksempel
  • det ble et hundeleven uten like

bikkjeleven

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

leven fra bikkjer;
øredøvende leven;

Nynorskordboka 0 oppslagsord