Bokmålsordboka
øredøvende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| øredøvende | øredøvende | øredøvende | øredøvende |
Opphav
egentlig ‘som gjør ørene døve’Betydning og bruk
larmende, fylt med støy
Eksempel
- et øredøvende spetakkel