Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

latin oeconomia, gresk oikonomia ‘hushald’; av øko- (1) og -nomi

Tyding og bruk

  1. pengeforhold, finansiell stilling, økonomisk tilstand
    Døme
    • økonomien i kommunen var særs dårleg;
    • ha god (dårleg) økonomi
  2. fag, vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet og liknande, jamfør bedriftsøkonomi, sosialøkonomi
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på, særleg i samansetningar:
    Døme
    • marknadsøkonomi;
    • naturaløkonomi;
    • planøkonomi

ressurssterk, resurssterk

adjektiv

Opphav

av ressurs

Tyding og bruk

  1. som har god økonomi
    Døme
    • ressurssterke bedrifter
  2. som har gode evner
    Døme
    • ressurssterke menneske

oppside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. side som vender opp;
    øvste side
  2. heldig konsekvens, særleg om økonomi
    Døme
    • å selje bedrifta har si oppside

oppheting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere varmare;
    elde (2, 1), verming
    Døme
    • mangelen på kjøling har ført til oppheting i maskinane
  2. i overført tyding: høgare aktivitet enn normalt
    Døme
    • frykte ei oppheting av norsk økonomi

oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheita av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheita økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheita debatt;
    • dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart

privatøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samla økonomi (1) til ein person eller eit hushald;
personleg økonomi

overoppheta økonomi

Tyding og bruk

økonomi som er prega av for stor aktivitet;

overopphete

overoppheta

verb

Tyding og bruk

hete for sterkt opp
Døme
  • rommet var overoppheta av sola

Faste uttrykk

  • overoppheta økonomi
    økonomi som er prega av for stor aktivitet

pekuniær

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin pecunia ‘pengar’

Tyding og bruk

som gjeld pengar eller økonomi
Døme
  • ha pekuniære vanskar

-nomi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av nomos ‘lov’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for fag eller kunnskapsområde;
  2. suffiks i nemning for styring, herredøme eller liknande;
    i ord som autonomi