Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15226 oppslagsord

Å 1, å 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vokallyden og bokstavteiknet å
Døme
  • stor Å;
  • liten å

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

elv;
særleg: mindre elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (2) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

å 3

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk:
    Døme
    • å bakbakover, på ryggen;
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • (dette, liggje) å gruveframover, på magen;
    • (dette) å hovdeframover, på hovudet;
    • å nyopå nytt;
    • å vangepå bane;
    • det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. om tid: om (2,
    Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natt(a)

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. innleiing i tilrop eller utrop
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å, du som står der!
    • å du, å du som det har endra seg her !
    • å, herregud!
  2. i uttrykk for eit ynske
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
  3. i uttrykk for kjensler, til dømes glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
    • òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke og liknande:
      • å!
      • å nei!
      • å, for alt det folk!
      • å, er det slik å forstå!
    • brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
      • å?
      • å, jaså?
      • å, det trur eg no det eg vil om!
  4. i vedgåing eller stadfesting (til dømes i svar på noko ein er spurd om):
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å jau;
    • å nei;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ikkje noko anna;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
    • òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising og liknande:
      • å, la dei få det;
      • å, langt ifrå!
      • å, kom ikkje med slikt!
      • å, for noko tull!
  5. forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
  6. i uttrykk for oppmoding
    Døme
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!

stagnasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å stagnere;
stillstand, stogg i utviklinga eller liknande
Døme
  • økonomisk stagnasjon;
  • stagnasjon i næringslivet

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her

grafsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å grave i noko på ein grådig eller uakseptabel måte
Døme
  • grafsing i forhold som offentlegheita ikkje har noko med

truloving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trulove seg;
    • til lykke med trulovinga!
    • gifte seg etter to års truloving