Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
13613
oppslagsord
Å
1
I
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstaven og språklyden
å
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
á
;
samme opprinnelse som
latin
aqua
‘vann’
Betydning og bruk
mindre elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjør en stor å
mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
;
hvert tilskudd hjelper
Artikkelside
å
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
at
,
opphavlig
preposisjon
‘ved, til’
;
samme opprinnelse som
åt
(
2
II)
Betydning og bruk
innleder en
infinitivkonstruksjon
som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen
;
infinitivmerke
Eksempel
å synge er gøy
;
han liker å lese
;
hun planlegger å ikke komme for sent
;
den viktigste oppgaven er å redde verden
innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i
oversetningen
Eksempel
det er godt å komme hjem
;
det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
innleder en
utfylling
(2)
til en preposisjon
Eksempel
uten å mukke ryddet han hele garasjen
;
hun dro etter å ha spist
;
hun har lært mye av å spille dataspill
;
de koblet av med å ta en tur på fjellet
innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
Eksempel
hun fikk oppgaven å gå etter vann
;
han kan kunsten å skrive
følger et adjektiv eller en adjektivfrase
Eksempel
det er så lett å forsove seg
;
denne oppgaven er vanskelig å løse
;
alle hadde så mye å snakke om
;
de hadde mye å drive med
;
han var så heldig å finne en ledig drosje
;
det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken
Faste uttrykk
for å
innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
de kom hit for å studere
;
hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside
å
3
III
interjeksjon
Opphav
norrønt
ó
Betydning og bruk
brukt i utrop og
uttrykk
for glede, sorg, redsel, overraskelse
og lignende
Eksempel
å, din skøyer!
å, herregud!
å, for en ulykke!
å, så stor du er blitt!
å du, å du, så vakkert!
å nei, at det skulle gå slik!
i
uttrykk
for undring, tvil:
Eksempel
jeg skal flytte. Å (jaså)?
å, det tror jeg det jeg vil om
i
uttrykk
for ettertanke, lettelse:
Eksempel
å, er det slik å forstå
;
å, ikke noe annet
i
uttrykk
for motvilje, avvisning:
Eksempel
å, langt ifra!
å, for noe tull!
i bekreftende
uttrykk
:
Eksempel
han begynner å bli gammel. Å ja
;
å nei, det kan du være trygg på
;
vil du bli med? Å ja!
i ønske, oppfordring:
Eksempel
å, var det bare så vel!
å, vær så snill!
Artikkelside
åe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
å
(
3
III)
Betydning og bruk
mest
refleksivt
: si ‘å’ som uttrykk for klage
;
jamre
(2)
Eksempel
åe seg
Artikkelside
glass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
glas
;
beslektet
med
glans
Betydning og bruk
hardt, gjennomsiktig materiale
Eksempel
arbeide med
glass
;
en bygning i
glass
og betong
;
blåse
glass
plate eller stykke av
glass
(1)
Eksempel
skifte
glass
i et vindu
;
sette bildet i
glass
og ramme
mindre beholder eller (drikke)kar av
glass
(1)
Eksempel
et glass med syltetøy
;
fylle melk i glasset
;
hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
som etterledd i ord som
melkeglass
norgesglass
innhold i et
glass
(3)
Eksempel
ta seg et
glass
;
ta seg et
glass
for mye
om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på)
;
jamfør
timeglass
Eksempel
en vakt var på åtte glass
Faste uttrykk
ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
kikke dypt i glasset
drikke for mye alkohol
slå glass
slå på skipsklokka hver halvtime
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
i pluss
Betydning og bruk
med
overskudd
(1)
;
Se:
pluss
Eksempel
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
Artikkelside
bremse opp
Betydning og bruk
stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
;
Se:
bremse
Eksempel
togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen
;
veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside
brevpapir
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(finere) papir til å skrive brev på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1362
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100