Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 211 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

samanheng med ytre (2 og ut

Tyding og bruk

  1. setje lenger ut;
    ta, rydde bort;
    refleksivt:

Faste uttrykk

  • ytre seg
    kome lenger ut;
    om vind: bli meir vestleg

ytre 4

ytra

verb

Opphav

lågtysk uteren; samanheng med ytre (2

Tyding og bruk

  1. seie si meining
    Døme
    • han ytra litt om det;
    • ytre tvil om noko;
    • kvifor har du ikkje ytra frampå før?
    • òg refleksivt:
  2. refleksivt: syne seg, vise seg, gje seg utslag
    Døme
    • misunninga hans ytra seg på ymse vis

Faste uttrykk

  • ytre seg
    uttale seg

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute, lengst frå sentrum;
    òg: som ligg nærmare havet eller havstranda
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • dei ytre delane av fylket;
    • på ytre sida;
    • fare ytre leiaskipsleia lengst ut mot havet
    • i fotball:
      • spele ytre venstre (høgre)spele ving;
      • ein ytre planetplanet som har bana si utanfor jordbana
  2. som gjeld, vedkjem overflate, utside eller utsjånad;
    òg: som er audsynt, lett synleg;
    som gjeld, verkar sterkt utetter (men som ikkje femner om det eigenlege, vesentlege);
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre brigde, former;
    • ytre ære;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet;
    • det reint ytre ortografiske;
    • den ytre ramma for motivvalet;
    • det ytre i Tidemands kunstteknikken
  3. som har opphavet sitt i, samanheng med tilhøve utanfor eins eiga indre verd;
    som kjem, verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til, tilsynelatande
  • ytre sekresjon
    i medisin: sekresjon til huda eller til eit av holromma i lekamen, til skilnad frå indre sekresjon

briljere

briljera

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blenkje’; frå italiensk brillare

Tyding og bruk

glimre med ytre framferd eller dugleik;
greie seg strålande
Døme
  • briljere med god teknikk;
  • briljere i selskapslivet;
  • briljere på piano

framtoning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein person framtrer på;
utsjånad, ytre preg
Døme
  • ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som formal

Tyding og bruk

  1. etter reglane;
    som gjeld den ytre forma
    Døme
    • det var formelle feil i framgangsmåten;
    • sende formell klage;
    • formelt er det slik, men ikkje reelt;
    • alle grupper har ein formell eller uformell leiar
  2. som held strengt på formene;
    Døme
    • formell atmosfære;
    • ei formell samtale

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’ eller ‘der’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

kle seg i sekk og oske

Tyding og bruk

vise ytre teikn på sorg eller anger;
Sjå: oske, sekk