Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

vinner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Betydning og bruk

  1. person som har vunnet, seiret, seierherre, ener
    Eksempel
    • førstepremievinner;
    • en klar vinner;
    • vinneren av stafetten;
    • vinnerne (i lotteriet) får beskjed
  2. i kortspill: kort som tar stikk
    Eksempel
    • sitte med en vinner

vinne 2

verb

Opphav

av vinne (1

Betydning og bruk

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna

Betydning og bruk

  1. oppnå (premie, gevinst);
    Eksempel
    • vinne (i) en idrettskonkurranse;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne førstepremie;
    • vinne det store loddet;
    • vinne en krig, et slag;
    • vinne en sak;
    • vinne og tape med samme sinn;
    • vinne i tipping, i et lotteri
  2. ha framgang
    Eksempel
    • vinne tilslutning (for en sak);
    • vinne fram med ideene sine
  3. skaffe seg, oppnå
    Eksempel
    • vinne ære og makt;
    • vinne venner;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne terrengse terreng;
    • vinne tilbake noe
  4. greie, være god til
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  5. drive, få fram
    Eksempel
    • vinne ut malm, olje
  6. komme seg, bli bedre
    Eksempel
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap;
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinne innpå
    hale innpå

vinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’; av vinne (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • høyvinne, vårvinne

bronsemedaljevinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinner av bronsemedalje

opplagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan ta feil av eller være i tvil om;
    Eksempel
    • det er opplagt at vi vinner;
    • tomta har noen opplagte svakheter
  2. i rette stemning, i god form
    Eksempel
    • føle seg pigg og opplagt;
    • ikke være opplagt til å gjøre noe

prisvinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vinner en pris (1, 2)

plussmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: mål som et lag ligger over med eller vinner med;
til forskjell fra minusmål
Eksempel
  • de avsluttet sesongen med tre plussmål

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr

premievinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinner av premie
Eksempel
  • premievinnerne ble kåret

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vinne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’; av vinne (3

Tyding og bruk

Døme
  • høyvinne;
  • vårvinne;
  • det var ei heil vinnemykje arbeid