Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 116 oppslagsord

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; av veve

Tyding og bruk

  1. tråd som er opplagd til veving;
    vove stoff, tøy
    Døme
    • bragdevev;
    • flossvev;
    • toskaftvev;
    • setje opp ein vev
  2. måte noko er vove på
    Døme
    • tøyet er tett i veven

Faste uttrykk

  • livsens vev
    mangfaldet i livet
  • renne vev
    leggje renninga, varpet opp med så eller så mange trådar

vev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vev (1

Tyding og bruk

samling av celler med einsarta bygnad og funksjon
Døme
  • plantevev;
  • veva i kroppen er epitelvev, binde- og støttevev, muskelvev og nervevev

vev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som vev (1

Tyding og bruk

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. få renning (varp) og innslag (veft) i ein vev (1, 1) til å slyngje seg saman til ty
    Døme
    • sitje og veve;
    • veve ullveve med ull som materiale;
    • veve golvteppe
  2. refleksivt: flette, vase i hop
    Døme
    • taumen vov seg inn i krattet
    • i overført tyding:
      • veve seg inn i eit tankespinn
  3. nedsetjande: prate tull, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

vevje

vevja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefja; truleg av vav

Tyding og bruk

sveipe, balle, tulle ikring

tvibrei

adjektiv

Tyding og bruk

med dobbel breidd;
Døme
  • tvibrei vev, seng

bruskvev

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vev (2

Tyding og bruk

vev (2 som består av brusk (1)

brikkevev

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vev (1

Tyding og bruk

enkel vevtype med brikker av tre, papp eller plast med hol til renninga (2
Døme
  • veve band med brikkevev

parenkym

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk para- og enkhyma; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. hos dyr: væskerikt cellevev i indre organ, til dømes i lever, lunger, milt eller nyrer
  2. hos planter: vev av levande, mjuke celler, til dømes i stenglar og blad;

lesjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin laesio, av laedere ‘såre, skade’

Tyding og bruk

kroppsskade i vev, til dømes etter fall eller slag
Døme
  • indre lesjonar