Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vesta

adverb

Opphav

norrønt vestan

Betydning og bruk

Eksempel
  • det blåser vesta

Vesten

egennavn

Opphav

jamfør vestenom; av foreldet adverb vesten ‘vesta, fra vest’

Betydning og bruk

  1. den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA, vest (2, 2)

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særlig om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold);
    jamfør villvest

vestalinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin etter Vesta skytsgudinne for hjem og familie

Betydning og bruk

i romersk mytologi: hver av de seks prestinnene som holdt ved like ilden i tempelet til Vesta og levde i kyskhet

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vesta

adverb

Opphav

norrønt vestan

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det bles litt vesta
  2. preposisjon: vestanfor
    Døme
    • vesta fjellet

vestalinne

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin av Vesta, vernegudinne for heim og familie

Tyding og bruk

i romersk mytologi: kvar av dei seks prestinnene som levde i kyskleik og heldt ved like elden som alltid brann i tempelet til Vesta