Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk wert

Betydning og bruk

  1. person som tar imot gjester og trakterer dem
    Eksempel
    • hotellvert, krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtak:
      • gjøre regning uten vertglemme, se bort fra viktige ting som senere skaper vansker
  2. huseier;
    person en leier hos
    Eksempel
    • verten kastet ut leieboerne
  3. person, institusjon som etter avtale driver eiendommen sin for en annen parts regning (for eksempel staten)
    Eksempel
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. dyr, plante som en snylter lever på
    Eksempel
    • mennesket er vert for bendelorm

osteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk , av oste ‘vert’

Betydning og bruk

italiensk vertshus;

kommensal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

organisme som lever i eller på en vert (4) uten å skade den

krovert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vert i kro (1

tv-vertinne, TV-vertinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jamfør tv-vert

xenie

substantiv hankjønn

Uttale

senie

Opphav

av gresk xenios ‘gjestfri’, av xenos ‘gjest’

Betydning og bruk

særlig om antikke forhold:
  1. gave fra vert til gjest
  2. satirisk smådikt, epigram (som gjerne fulgte med en xenie (1))

vertsskifte, vertskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at en organisme skifter mellom verter av ulike arter;
jamfør vert (4)

vertskap

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk wer(t)schap ‘gilde’

Betydning og bruk

  1. oppgave som vert (1)
    Eksempel
    • påta seg vertskapet
  2. institusjon, person(er) som er vert(er), vertsfolk
    Eksempel
    • takke vertskapet for en hyggelig kveld

vertsfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vert (1) og vertinne (1) (med husstand)

vertsdyr, vertdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr som er vert (4) for en annen organisme eller et virus

Nynorskordboka 39 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester og trakterer dei;
    Døme
    • hotellvert;
    • krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtøke:
      • gjere rekning utan vertgløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
  2. huseigar
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • verte att;
    • verte av med varene sine;
    • verte med på turen
  2. Døme
    • verte 50 år;
    • verte stor;
    • verte snikkar;
    • det vert noko av han
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. som hjelpeverb i uttrykk for passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …

oppmagasinere

oppmagasinera

verb

Tyding og bruk

samle opp eller lagre
Døme
  • miljøgifter i vassdrag vert oppmagasinerte i fisken som lever der
  • brukt som adjektiv:
    • oppmagasinert energi

overraskingsåtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brått og overraskande åtak på fiendlege stillingar
    Døme
    • overraskingsåtaket på Pearl Harbour
  2. i overført tyding: handling som vert utført brått for å prøve å overraske nokon
    Døme
    • saka vart køyrt fram som eit overraskingsåtak

overskotslager, overskottslager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. mengd av varer som ikkje vert seld
    Døme
    • oveerskotslager av frose kjøt
  2. lager av utstyr som ikkje blir nytta
    Døme
    • militære overskotslager

overrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overrekkje noko;
seremoni der noko vert overrekt
Døme
  • overrekking av fredsprisen

osteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk , av oste ‘vert’

Tyding og bruk

italiensk vertshus;

offentlegprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at dokumenta i saker som vert handsama av styresmaktene, som hovudregel skal vere tilgjengelege for alle

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

pare beina

Tyding og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
    Døme
    • han para beina og fekk ballen i mål
  2. gjere seg i stand til å ordne noko
    Døme
    • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det