Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

vente 2

venta

verb

Opphav

norrønt vænta; av von (1

Tyding og bruk

  1. halde seg i ro;
    Døme
    • stå og vente (utanfor);
    • pasientane lyt vente;
    • vent og sjå!
    • berre vent – eg finn deg nok!
    • vente med middagen;
    • vente på noko;
    • vente til alle er komne
  2. vere budd, klar, ferdig
    Døme
    • middagen ventar
    • i presens partisipp:
      • hoppe inn i ein ventande bil
  3. rekne med (som sannsynleg)
    Døme
    • vente gjester (til kvelds);
    • vente barn;
    • dei hadde ikkje venta (seg) eit slikt svar;
    • det var ikkje anna å vente
      • ho er ventande i morgonho kjem (truleg) i morgon

Faste uttrykk

  • venta seg
    (om kvinne) skal føde (barn)

vente 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vente (2

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • det er storm i vente

Faste uttrykk

  • ha i vente
    kunne sjå fram til (noko)
  • i vente
    som kjem, i kjømda

prognose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk prognosis ‘førehandskjennskap’

Tyding og bruk

teori om venta utvikling, bygd på røynsler frå tidlegare tilfelle eller statistiske utrekningar;
Døme
  • leggje fram prognosane for havnivået i framtida;
  • ein sjukdom med dårleg prognose

pliktløp, pliktlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for den obligatoriske delen av ein kunstløpkonkurranse;
    jamfør pliktøving
  2. i overført tyding: noko ein gjer berre av plikt eller fordi det er venta

pliktøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. obligatorisk del av konkurranse, til dømes i kunstløp
  2. i overført tyding: noko ein gjer berre av plikt eller fordi det er venta
    Døme
    • gjere akademiske pliktøvingar

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst

overstrøymande

adjektiv

Tyding og bruk

som er ut over det vanlege eller venta;
hjarteleg, overveldande;
Døme
  • overstrøymande glede;
  • vere overstrøymande i omtala av boka

stå over

Tyding og bruk

ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i);
Sjå: over, stå
Døme
  • ho måtte stå over kampen

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

prematur

adjektiv

Opphav

frå latin ‘tidleg mogen’

Tyding og bruk

som kjem før rett eller venta tid;
for tidleg fødd
Døme
  • prematur fødsel
  • brukt som adverb:
    • barnet er fødd prematurt