Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vegetere

verb

Opphav

latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

Betydning og bruk

leve som en plante, uten åndelig aktivitet;
leve i åndelig uvirksomhet
Artikkelside

vegetasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se vegetere

Betydning og bruk

levende (ville og dyrkede) planter (i et visst område), planteliv
Eksempel
  • vegetasjonen er fattig høyt til fjells
Artikkelside

vegetativ

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin; se vegetere

Betydning og bruk

  1. som hører til plantelivet;
    som gjelder næringen og veksten til organismer
  2. vegeterende;
    åndelig uvirksom
    Eksempel
    • en vegetativ tilværelse

Faste uttrykk

  • det vegetative nervesystemet
    det autonome nervesystemet, jamfør autonom
  • vegetativ fase
    den delen av et dyrs livssyklus der formeringen skjer ukjønnet
  • vegetativ formering
    formering ved knoppskyting, rotskudd og lignende, til forskjell fra kjønnet formering
  • vegetative funksjoner
    funksjoner som ikke står direkte under viljens kontroll (for eksempel i hjertet)
Artikkelside