Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

refleksivt:;

sette seg imot, nekte, avslå;

kvi (seg for)

Eksempel

vegre seg for å be om hjelp;
vegre seg for å stille til valg;
ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge;
vegre å ta til seg næring

vegn

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’

Betydning og bruk

fangstredskap til fiske

Eksempel

holde både båt og vegn

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

fastsette, bestemme vekten
Eksempel
- veie og måle skolebarna;
- veie en pakke, et brev;
- veie seg hver morgen;
- veie opp 5 kg poteter
- i overført betydning:
  veie flere hensyn mot hverandre
- korrigere for systematiske feil og skjevheter
  det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
ha en viss vekt
Eksempel
- pakka veier 2 kg;
- veie over 70 kg
- i overført betydning:
  hennes mening veier tungt;
  alle fordelene veier opp ulempen

Faste uttrykk

bli veid og funnet for lett
bli vurdert og avvist
veie ordene sine
være varsom med hva en sier

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vǫgn femininum, av vega ‘drepe’

Betydning og bruk

spekkhogger, staurhval