Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

varig

adjektiv

Opphav

av vare (4

Betydning og bruk

som holder seg;
som varer ved
Eksempel
  • kortvarig, langvarig, livsvarig;
  • en varig ordning;
  • være av varig verdi;
  • varig men av noe;
  • varig svekkede sjelsevner;
  • en varig farge

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel

plante ut

Betydning og bruk

flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested;
Se: plante
Eksempel
  • plante ut blomkål

plante 2

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lavtysk; fra latin plantare

Betydning og bruk

  1. sette en plante med røttene i jord
    Eksempel
    • plante et epletre;
    • de planter roser i bedet
  2. bygge opp et område ved å sette en stor mengde planter i jorda
    Eksempel
    • plante skog;
    • de plantet en vingård
  3. plassere noe fast og stødig
    Eksempel
    • plante neven i bordet;
    • hun planter begge beina i gulvet
  4. i hemmelighet plassere noe eller noen et sted for å skade eller avsløre
    Eksempel
    • plante en spion i fiendens leir;
    • noen hadde plantet narkotika i leiligheten hennes

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter fra veksthus eller vekstbenk til varig voksested
    • plante ut blomkål

longdrink

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘lang(varig) drikk’

Betydning og bruk

blandingsdrikk av brennevin og mineralvann, fruktsaft, likør eller lignende servert i høyt glass

pensjon

substantiv hankjønn

Uttale

pensjoˊn; pangsjoˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘betaling’

Betydning og bruk

  1. månedlig utbetaling en person får etter at hen har nådd en viss alder, hvis hen har fått varig nedsatt arbeidsevne, eller når forsørgeren dør;
    jamfør trygd (1)
    Eksempel
    • gå av med pensjon
  2. kost (og losji);
    Eksempel
    • hotellferie med full pensjon

oppholdstillatelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tillatelse for en person til å oppholde seg varig i et land uten å være statsborger der

omløpsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eiendom som ikke er ment til varig eie eller bruk i en virksomhet, for eksempel varelager;
til forskjell fra anleggsmiddel

innvandre

verb

Betydning og bruk

  1. dra inn i et land for å leve der varig;
    Eksempel
    • familien innvandret fra Tyskland på 1700-tallet
  2. om dyr eller planter: spre seg over et område utenfra
    Eksempel
    • planten har innvandret i senere tid

lasting 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk , opprinnelig ‘varig’

Betydning og bruk

lett, tett og sterkt tøy av bomull eller ull