Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
varg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vargr
uvisst opphav
Tyding og bruk
ulv
(
1
I)
villstyring
;
fredlaus mann
Døme
varg i veum
–
sjå
veum
Artikkelside
veum
substantiv
ubøyeleg
Opphav
etter
norrønt
vargr í véum
,
véum
dativ
fleirtal
av
vé
‘ve’ (III)
Tyding og bruk
berre i
uttrykk
Faste uttrykk
varg i veum
i
norrønt
tid: fredlaus mann
Artikkelside
ve
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vé
‘heim, bustad’
Tyding og bruk
i norrøn tid: heilag stad, blotstad
Døme
varg i veum
–
sjå
veum
Artikkelside
ulv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ulfr
Tyding og bruk
rovdyr i hundefamilien
;
varg
;
Canis lupus
;
i
fleirtal
: gruppa
Canidae
i hundefamilien
Døme
svolten som ein ulv
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
gjere som dei ein omgåst
;
ein ulv i saueham
el.
saueklede
–
etter Matt 7,15: (vond, farleg) person som spelar god og snill
Faste uttrykk
einsam ulv
person som held seg for seg sjølv
Artikkelside
skrubb
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrubbe
(
2
II)
Tyding og bruk
skrubbekost
morskt menneske
person som er svær til å arbeide
gammal, skrinn mann
ulv
(
1
I)
,
varg
Artikkelside