Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vanilje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk diminutiv av vaina ‘belg, skjede’; samme opprinnelse som vagina

Betydning og bruk

  1. plante i orkidéfamilien, Vanilla planifolia
  2. frukt av vanilje (1)
  3. tørket vanilje (2), brukt som smakstilsetning i sauser, puddinger og annet
Artikkelside

karamellpudding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dessert av fløte, melk, egg, sukker og vanilje, servert med karamellsaus
Artikkelside

vanillin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

aromatisk stoff med smak av vanilje
Artikkelside

vaniljesaus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dessertsaus med vanilje i
Eksempel
  • rips med vaniljesaus
Artikkelside

vaniljeplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vaniljeis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dessertis med vanilje i
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vanilje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk diminutiv av vaina ‘belg’; same opphav som vagina

Tyding og bruk

  1. plante av orkidéfamilien;
    Vanilla planifolia
  2. velsmakande frukt av vanilje (1)
Artikkelside

heliotrop

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk trope ‘vending’, opphavleg ‘det som vender seg etter sola’

Tyding og bruk

  1. grøn varietet av kalsedon med raude flekker, nytta til smykkestein
  2. prydplante i rubladfamilien med fiolette blomstrar som luktar vanilje;
    Heliotropium peruvianum
  3. sikteinstrument brukt i trigonometriske målingar, der lysrefleksen blir brukt til å sikte etter
Artikkelside

karamellpudding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dessert av mjølk, fløyte, egg, sukker og vanilje, servert med karamellsaus
Artikkelside

vanillin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vanilje

Tyding og bruk

aromatisk stoff som finst mellom anna i vanilje, men som òg kan lagast syntetisk
Artikkelside

vaniljeplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

essens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin essentia ‘vesen, det vesentlege’ av esse ‘vere’

Tyding og bruk

  1. konsentrat (2) av eit stoff;
    uttrekk av plante;
    Døme
    • tilsetje essens av vanilje;
    • ein essens kokt på eddik og estragon
  2. viktigaste innhald;
    Døme
    • essensen i boka;
    • sjølve essensen i kjærleiken;
    • oppsummere essensen i undersøkinga
Artikkelside