Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vagabond

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin av vagari ‘streife omkring’; beslektet med vag

Betydning og bruk

omstreifer, landstryker

landstryker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som streifet rundt uten fast bosted;

omstreifer, vagabond

vagant

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av samme opprinnelse som vagabond

Betydning og bruk

i middelalderen: omstreifende student, sanger

vag

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; jamfør vagabond

Betydning og bruk

uklar, ubestemt, svevende

Eksempel

vage konturer, begreper;
ha en vag aning om noe;
vage svar