Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

uvitende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vet om
    Eksempel
    • være fullstendig uvitende om noe
  2. som mangler kunnskaper
    Eksempel
    • uvitende mennesker

ignorant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ignorans, genitiv ignorantis; jamfør ignorere

Betydning og bruk

person som er uvitende (om noe en burde vite noe om)

idiot

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitende person’, av idios ‘egen’

Betydning og bruk

  1. person som oppfører seg svært dumt;
    Eksempel
    • den idioten kjørte mot rødt lys;
    • jeg er en idiot når det gjelder teknikk
  2. brukt som skjellsord: dumrian, tosk (2)
    Eksempel
    • se deg for, din idiot!
  3. i sammensetninger: person med svært ensidige interesser

ignorere

verb

Opphav

av latin ignorare ‘være uvitende om’

Betydning og bruk

ikke bry seg om;
Eksempel
  • hun prøver å ignorere bråket

helt på jordet

Betydning og bruk

helt desorientert eller uvitende;
Se: jorde

jorde 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som gjerde (2

Betydning og bruk

(inngjerdet) stykke dyrket mark
Eksempel
  • han er ute på jordet med traktoren og pløyer

Faste uttrykk

  • helt på jordet
    helt desorientert eller uvitende

dum som en gås

Betydning og bruk

svært uvitende;
Se: gås

i … henseende

Betydning og bruk

hva et bestemt forhold angår;
når det gjelder (det som nettopp er nevnt);
Eksempel
  • i denne henseende;
  • han er uvitende i mange henseender;
  • avtalen var i økonomisk henseende nokså god

fåkunnig

adjektiv

Opphav

norrønt fákunnigr

Betydning og bruk

som kan eller vet lite;

henseende

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Faste uttrykk

  • i enhver henseende
    på alle måter
  • i så henseende
    hva dette angår
  • i … henseende
    hva et bestemt forhold angår;
    når det gjelder (det som nettopp er nevnt)
    • i denne henseende;
    • han er uvitende i mange henseender;
    • avtalen var i økonomisk henseende nokså god