Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

uforanderlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan forandres, som (evig) er den samme

idé, ide

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utseende, art, form, begrep’

Betydning og bruk

  1. (klar) forestilling;
    Eksempel
    • han hadde ingen idé om hvor mange det var
  2. Eksempel
    • ha merkelige ideer;
    • en fiks idé
  3. (grunnleggende og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Eksempel
    • ideen til et drama
  4. hovedtanke
    Eksempel
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig begrep;
    uforanderlig mønster;

konstant 1

substantiv hankjønn

Opphav

av konstant (2

Betydning og bruk

i matematikk og fysikk: uforanderlig størrelse;
til forskjell fra variabel (1
Eksempel
  • fysiske konstanter

invariant 2

adjektiv

Betydning og bruk

invariant 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør in- og variant

Betydning og bruk

uforanderlig størrelse;

invariabel 2

adjektiv

Opphav

jamfør in- og variabel (2

Betydning og bruk

uforanderlig, konstant (2
Eksempel
  • invariable størrelser

urokkelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • stå fast og urokkelig på sitt;
  • være urokkelig i sin tro;
  • avgjørelsen var urokkelig

uforbederlig

adjektiv

Opphav

trolig etter tysk; av forbedre

Betydning og bruk

som ikke kan forbedres
Eksempel
  • en uforbederlig skurk;
  • uforbederlige optimister

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase, idiom
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
  • slå fast
    konstatere

fastgrodd

adjektiv

Opphav

jamfør gro

Betydning og bruk

  1. som har festet seg og vanskelig lar seg fjerne
    Eksempel
    • fastgrodd møkk
  2. i overført betydning: som ikke endres;
    uforanderlig
    Eksempel
    • ha fastgrodde vaner