Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

tysdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt týsdagr, eigenleg ‘dag for guden Ty’; etter latin dies Martis ‘dag for guden Mars’

Tyding og bruk

andre dagen i veka;
jamfør måndag

komitémedlem, komitemedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

medlem i ein komité
Døme
  • komitémedlemene skal møtast tysdag for å planleggje 17. mai-feiringa

måndagsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oftast: natt mellom måndag og tysdag

eittid, eitt-tid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tida rundt klokka eitt
Døme
  • eg har ein lunsjavtale i eitt-tida i morgon;
  • ulykka hende ved eitt-tida natt til tysdag

just

adverb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin juste, av justus ‘rettferdig, rett’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • just derfor;
    • ikkje just så lett;
    • just i dag
  2. om tid: for ein augeblink sidan;
    Døme
    • han kom just heim
  3. i røynda;
    Døme
    • ho trudde ikkje han skulle kome før tysdag, just kom han om måndagen

hin

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt hinn

Tyding og bruk

  1. den andre (av to);
    i fleirtal: dei andre (av fleire)
    Døme
    • hin foten;
    • på hi sida;
    • dei hine folka
  2. i tidsnemningar: den førre, den nærmast føregåande
    Døme
    • eg fekk ei melding frå han hin dagen;
    • tysdag i hi veka

Faste uttrykk

  • denne eller hin
    denne eller ein annan
    • dette kan bli utnytta av denne eller hin
  • denne og hin
    både denne og den andre
    • ho let oss få høyra kva denne og hin har sagt om saka
  • dette eller hitt
    anten dette eller noko anna
    • vi skal ikkje gå i detalj om dette eller hitt
  • dette og hitt
    både det eine og det andre
    • sladderen gjekk om dette og hitt
  • eitt og hitt
    mangt eit

vekeblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. blad med lettare underhaldningsstoff, som kjem ut éin gong i veka
    Døme
    • nye vekeblad kvar tysdag

ty.

forkorting

Tyding og bruk

tysdagsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oftast: natt mellom tysdag og onsdag

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seintfor sakte;
    • ikkje vere sein omvere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukararbrukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig