Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

middelalderlatin; beslektet med tur (1

Betydning og bruk

fast rekkefølge, regelmessig veksling, for eksempel i arbeidstid eller plikter
Artikkelside

vaktordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ordning med vakter
  2. måte en vakttjeneste er ordnet på, turnus
Artikkelside

turnere 1

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
Artikkelside