Avansert søk

170 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 170 oppslagsord

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seintstøtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegaresom før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute!før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskapekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang altder våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr ‘timeleg’; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

i filosofi: som gjeld tid
Døme
  • Gud er korkje romleg eller tidleg

oppringing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ringje opp eller bli ringt opp
Døme
  • ein tidleg morgon fekk han ei oppringing

proto-, prot-

prefiks

Opphav

av gresk protos ‘først’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som viser at noko er først, tidleg, forløpar eller mønster;
i ord som protokoll og proton

raseblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande ulike dyrerasar
  2. nemning basert på eldre teoriar om rase (1, 2): det at menneske frå ulike folkegrupper får barn saman
    Døme
    • tidleg på 1900-talet var raseblanding sett som eit trugsmål mot folkehelsa

prodrom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk prodromos ‘føreløpar’

Tyding og bruk

tidleg symptom eller teikn i forkant av sjukdom eller anfall

tidleg moderne tid

Tyding og bruk

historisk periode frå om lag 1500 til 1800;

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)

ottepreike

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: gudsteneste tidleg om morgonen;
Døme
  • gå til ottepreike første juledag

otte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ótta

Tyding og bruk

tidleg morgonstund;
Døme
  • stå opp i otta