tet
substantiv hankjønn
Opphav
fransk tête ‘hovud, spiss’Tyding og bruk
(posisjon i) fremste del av formasjon, flokk, gruppe, opptog og liknande
Døme
- det er jamt i teten – ingen leier klart
Faste uttrykk
- gå i tetenta leiinga
- liggje i tetenliggje fremst, i spissen