Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. fare, gli nedetter av eiga tyngd;
    fare ned på botnen;
    bli lågare, sige
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop;
    • vere som sokken i jordabli heilt borte;
    • søkke saman
  2. gli inn, trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  3. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
    • gje eit rykk
      • det sokk i henne da ho høyrde det

søkke 3, søkkje

søkka, søkkja

verb

Opphav

norrønt søkkva, søkkja; av søkke (2

Tyding og bruk

få til å søkke (2, senke
Døme
  • søkke ein kondemnert fiskebåt;
  • søkke noko på djupet;
  • bli søkkt ned med steinar

søkk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med søkk (1 og søkke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dalsøkk;
    • eit lite søkk i lendet
  2. dump lyd
    Døme
    • det gav eit søkk i heile huset
    • støkk
      • det gjekk eit søkk gjennom dei

søkke 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stein, lodd som er festa til nedre kanten på garn for å halde det nede
  2. lodd på fiskesnøre til å søkkje det snøgt og halde det stramt
    Døme
    • blysøkke