Avansert søk

2649 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forgripe seg på

Betydning og bruk

tilegne seg ulovlig;
øve vold mot, særleg seksuelt;
misbruke;
Eksempel
  • forgripe seg på annenmanns eiendom;
  • forgripe seg på mindreårige

forgripe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gripe feil’

Faste uttrykk

  • forgripe seg på
    tilegne seg ulovlig;
    øve vold mot, særleg seksuelt;
    misbruke
    • forgripe seg på annenmanns eiendom;
    • forgripe seg på mindreårige
  • forgripe seg
    gjøre noe ulovlig
    • de fleste overgripere vil forgripe seg igjen

Nynorskordboka 2647 oppslagsord

særleg

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Tyding og bruk

  1. som er utanom det vanlege;
    Døme
    • ha ein særleg skyldnad til å gjere noko;
    • i særlege høve
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • skaden var ikkje særleg stor;
    • særleg var han snarsint;
    • det blæs mykje på Vestlandet, særleg kring Stad

frådragsgodkjend, frådragsgodkjent

adjektiv

Tyding og bruk

særleg i skattemelding: som gjev rett til reduksjon
Døme
  • frådragsgodkjende utgifter

billion

substantiv hankjønn

Uttale

bilioˊn

Opphav

frå fransk; av bi- (2 og million

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1 000 000 000 000;
    ein million millionar
  2. særleg i USA: tusen millionar;

replikkordskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ordskifte, særleg i politisk debatt
Døme
  • ta del i eit replikkordskifte

respatex

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

plastmateriale som særleg blir nytta til overtrekk på kjøkenmøblar og til innreiing på kjøken

renteendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endring i rente, særleg styringsrente

retningsvisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. visar som angjev retning, særleg om visar som blir brukt for å varsle endring av køyreretninga til eit køyretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Døme
    • bilen skulle svinge av til ein sideveg, men brukte ikkje retningsvisar
  2. i overført tyding: noko som viser kva for veg utviklinga går
    Døme
    • kulturen er ein retningsvisar i samfunnsutviklinga

reprise

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av reprendre ‘ta opp att’

Tyding og bruk

  1. oppattaking, særleg ny framføring av ein film eller eit teaterstykke etter ei tid
    Døme
    • sjå fotballkampen i reprise
  2. oppattaking av ein del av eit musikkstykke

i restanse

Tyding og bruk

på etterskot (særleg med betaling av skuld);
Sjå: restanse

restanse

substantiv hankjønn

Uttale

restanˊse; restanˊgse

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør restere

Tyding og bruk

ubetalt gjeldssum

Faste uttrykk

  • i restanse
    på etterskot (særleg med betaling av skuld)