Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

svike

svika

verb

Opphav

norrønt svíkja

Tyding og bruk

bryte ordet, lovnaden sin;
lure (1, narre;
forråde
Døme
- kjærasten sveik henne;
- svike kameratane sine
- i perfektum partisipp:
  kjenne seg sviken;
  svikne voner – voner som glapp
vere utett, leke
Døme
- støvelen svik

svik

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svik

Tyding og bruk

trulaus åtferd;
forræderi;
kjeltringskap
Døme
- landssvik;
- lygn og svik;
- det finst ikkje svik i henne
bedrageri, underslag;
utruskap
Døme
- assuransesvik