Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
stut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stútr
,
eigenleg
‘dyr med avstumpa horn’
Tyding og bruk
hanndyr av storfe
;
okse
Døme
ale opp stutar til slakt
;
vere dum som ein stut
(okse)horn, lur til å blåse i
Artikkelside
stute
stuta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse i
stut
(2)
Artikkelside
okse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
oxi, uxi
Tyding og bruk
hanndyr av
storfe
;
stut
Døme
dei har tre kyr og ein okse
oksekjøt
Døme
ete okse og svin
hanndyr av elg
eller
rein
hanndyr av kval
dyr av oksefamilien
som etterledd i ord som
bisonokse
moskusokse
hinder i sprangriding
Døme
få hesten til å hoppe over ein okse
Faste uttrykk
sterk som ein okse
svært sterk
Artikkelside
mannvond
,
mannevond
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om dyr: sint, bisk, olm mot folk
Døme
ein mannvond stut
Artikkelside
tyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjórr
Tyding og bruk
avlsdyktig hann av storfe
;
(gra)okse,
stut
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tyren (mellom 21. april og 20. mai)
Døme
ho er tyr
Artikkelside
stuteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bus
(
3
III)
(som ein stut)
;
taktlaus
Døme
stuteleg
framferd
Artikkelside