Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

struktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av struere ‘byggje, ordne’

Tyding og bruk

  1. måte som noko er sett saman, bygd opp på (av ulike smådelar);
    Døme
    • djupstruktur;
    • overflatestruktur;
    • samfunnsstruktur;
    • ei bergart med krystallinsk struktur;
    • strukturen i eit atom
  2. geologisk lag
    Døme
    • finne ein ny struktur i Nordsjøen med både gass og olje

metamorf

adjektiv

Opphav

av meta- og -morf

Tyding og bruk

om bergart: som er endra i struktur på grunn av skiftingar i trykk og temperatur inne i jordskorpa

oppbygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje opp noko
    Døme
    • organisasjonen er under oppbygging
  2. måte som noko er sett saman eller bygd opp på;
    struktur, bygnad
    Døme
    • studere oppbygginga i hjernen
  3. religiøs, moralsk eller åndeleg styrking
    Døme
    • samvære til oppbygging
  4. religiøs samkome (med bøn, tale og salmesong)
    Døme
    • gå på oppbygging

isomorf

adjektiv

Opphav

jamfør iso- og -morf

Tyding og bruk

med same form eller struktur;

homologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere homolog;
det å vere lik i struktur eller funksjon

morfologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av morphe ‘form, skapnad’ og -logi; jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. lære om ytre form og struktur hos organismar
  2. lære om formverket i eit språk;
    ordbøyings- og ordlagingslære;
  3. lære om form og struktur hos krystall (1)
  4. lære om form og ytre bygnad i jordskorpa

mafia

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. kriminell organisasjon med hierarkisk struktur og hard indre justis som driv ulovlege verksemder og ofte bruker vald for å halde kontrollen over eit visst område, først kjend frå Sicilia
    Døme
    • mafiaen i New York
  2. gruppe som har stor makt og bruker ufine metodar
    Døme
    • mafiaen i platebransjen

narrativ 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av narrare ‘fortelje’

Tyding og bruk

som gjeld handlingsgangen i ei forteljing;
Døme
  • romanen har ein god narrativ struktur

navigasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , opphavleg ‘sjøreise’

Tyding og bruk

  1. lære om korleis ein finn posisjonen og leia for eit skip eller eit fly;
    kunsten å navigere (1)
  2. det å navigere (3) i ein digital struktur
    Døme
    • navigasjon på internett

navigere

navigera

verb

Opphav

frå latin , av navis ‘skip’ og agere ‘bevege framover’

Tyding og bruk

  1. styre skip, fly eller anna fartøy
    Døme
    • navigere i ureint farvatn
  2. finne posisjonen og leia for
    Døme
    • trekkfuglar kan navigere etter stjernene;
    • navigere utan GPS
  3. flytte seg i ein digital struktur
    Døme
    • med musa kan du navigere deg fram
  4. handle slik at ein oppnår det ein ynskjer
    Døme
    • leiarar må navigere klokt
  5. finne fram, orientere seg
    Døme
    • navigere i informasjonsjungelen