Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

stipend

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin stipendium ‘løn, skatt’

Tyding og bruk

pengehjelp frå det offentlege eller frå private fond som skuleelevar, studentar, forskarar, kunstnarar o a kan få til visse føremål
Døme
  • bortebuarstipend;
  • kunstnarstipend;
  • utdanningsstipend;
  • stipend frå NAVF

kunstnarstipend

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stipend for eitt eller fleire år til kvalifiserte kunstnarar

færre

determinativ kvantor

Opphav

komparativ av (1, jamfør òg færrast

Tyding og bruk

som det er mindre av
Døme
  • det blir færre og færre handverkarar
  • brukt som substantiv:
    • færre har søkt om stipend i år

forskingsstipend

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stipend ein forskar får til å forske
Døme
  • søkje forskingsstipend

universitetsstipend

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stipend ved eit universitet

søke 1, søkje 1

søka, søkja

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. prøve å få, finne;
    trå etter
    Døme
    • søke råd, trøyst hos nokon;
    • søke lykka;
    • søke Gud
    • leite etter
      • hjelpemannskap har søkt i heile natt
    • i presens partisipp:
      • ei søkjande sjel
  2. gå, gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • laksen søker opp i elvane for å gyte;
    • søke kyrkje;
    • søke livd;
    • båtane søkte hamn i uvêret;
    • fisken søker mot straumen
    • vende seg til
      • søke dokter
  3. skriftleg oppmode om å få
    Døme
    • søke (på) ei stilling;
    • søke (om) stipend;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att;
    • firmaet søker etter øvde fagarbeidararaverterer etter;
    • søke om løyve, om utsetjing

studietid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein studerer (ved eit universitet eller ein høgskule)
Døme
  • lån og stipend har auka svært sidan mi studietid

stipendreise, stipendreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

studiereise som ein gjer for eit stipend

stipendiat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har fått, som tek imot stipend
Døme
  • statsstipendiat;
  • universitetsstipendiat

forplikte

forplikta

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og plikt (1

Tyding og bruk

  1. påleggje som plikt;
    gjere pliktig, binde
    Døme
    • avtala forpliktar partane til samarbeid;
    • vere forplikta til å betale erstatning
  2. føre med seg ansvar
    Døme
    • namnet forpliktar;
    • det forpliktar å få stipend

Faste uttrykk

  • forplikte seg på
    sverje på;
    binde seg til
    • forplikte seg på sanninga
  • forplikte seg til
    gjere seg ansvarleg for noko
    • forplikte seg til å gjere noko;
    • landa har forplikta seg til å betale
  • kjenne seg forplikta til
    kjenne at ein er nøydd til noko
    • kjenne seg forplikta til å delta;
    • kjenne seg forplikta til å invitere alle