Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stedfortreder for statssjef eller sentralregjering i en provins eller et land
Artikkelside

landshøvding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: stattholder, guvernør (1)
  2. i Finland og Sverige: administrativ leder for et len (3), tilsvarende statsforvalter i Norge
Artikkelside

satrap

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og; gresk fra gpersisk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: persisk stattholder
  2. herskesyk person
Artikkelside