Bokmålsordboka
landshøvding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en landshøvding | landshøvdingen | landshøvdinger | landshøvdingene |
Betydning og bruk
- om eldre forhold: stattholder, guvernør (1)
- i Finland og Sverige: administrativ leder for et len (3), tilsvarende statsforvalter i Norge