Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 25 oppslagsord

startar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som gjev startsignal under ei idrettstevling
  2. innretning til å starte ein maskin, motor med
    Døme
    • sjølvstartar;
    • trykkje på startaren

starte 1

starta

verb

Opphav

frå engelsk eigenleg ‘fare av stad’; samanheng med sterte og styrte

Tyding og bruk

  1. byrje, setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dagho er ikkje med i tevlinga
    • byrje å gå, verke
      • motoren ville ikkje starte
    • byrje (på) ein tur, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
      • vi startar kl. 8 i morgon;
      • starte opp;
      • starte (på) studia til hausten
  2. få deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet, løpet
    • eller setje i gang
      • starte bilen;
      • starte ei avis, forretning;
      • starte opp (med) noko

starte 2

starta

verb

Tyding og bruk

sterte

start

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; sjå starte (1

Tyding og bruk

  1. det å starte
    • leie ei tevling frå start til mål;
    • heile feltet fekk ein god startkom snøgt ut;
    • vere raskt ute i starten;
    • det blir fleire spennande startarfleire interessante deltakarar el. tvikampar
    • tiltaket fekk ein lovande start;
    • turen var vellykka heilt frå starten;
    • få start på motorenfå motoren til å gå;
    • flying startsjå det

Faste uttrykk

  • stille til start
    vere med i ei tevling

rally

substantiv inkjekjønn

Uttale

rælˊli; ralˊli

Opphav

av engelsk ‘samling’

Tyding og bruk

billøp, særleg der deltakarane startar frå ulike stader mot det same målet
Døme
  • den einaste nordmannen i rallyet

kaffidrope

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. litt kaffi;
    Døme
    • eg må ha ein kaffidrope før eg startar arbeidet

einstroken oktav

Tyding og bruk

oktav (2) som startar om lag midt på pianoet og som inneheld kammertonen;

einstroken

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som har éin strek (over eller etter noteteiknet)'; av ein (2 og stryke med forelda tyding ‘forsyne med ein strek’

Tyding og bruk

om tone: som ligg innanfor einstroken oktav

Faste uttrykk

jaktstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i kombinert, langrenn og o-løp: startmetode som blir nytta når ein konkurranse er delt i to (eller fleire) delkonkurransar, og som går ut på at den som leier, startar først i siste delkonkurransen (og konkurrentane så langt bak som dei ligg etter leiaren)

intervallstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

start på løp der deltakarane startar kvar for seg med eit visst mellomrom i tid;
til skilnad frå fellesstart og jaktstart