Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

sovne

verb

Opphav

norrønt sofna; av sove

Betydning og bruk

falle i søvn
Eksempel
  • sovne fra det hele

Faste uttrykk

  • sovne inn
    også: dø

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

  1. være i søvntilstand
    Eksempel
    • sove som en steinsove tungt;
    • sove middagta seg en lur etter middag
    • i presens partisipp:
      • ikke komme sovende til noeikke uten hardt arbeid;
      • sove bort tidenspille (ved søvn);
      • sove innsovne;
      • sove over (seg)forsove seg;
      • sove ut rusen
  2. være sløv, uoppmerksom
    Eksempel
    • sitte og sove i timene
    • ikke være i bruk
      • loven har sovet siden 1957
  3. dovne bort
    Eksempel
    • beinet mitt sover

Faste uttrykk

  • sove hen
  • sove på noe
    tenke over noe (egentlig til neste dag)
  • sove ut
    hvile, styrke seg ved søvn

søvn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; av sove

Betydning og bruk

tilstand som en er i når en sover;
det å sove
Eksempel
  • gni søvnen ut av øynene;
  • sove den rettferdiges søvn;
  • få for lite søvn;
  • ligge i dyp søvn

Faste uttrykk

  • den evige søvn
    døden
  • falle i søvn
    sovne
  • i søvne
    mens en sover, sovende
    • gå i søvne

falle i søvn

Betydning og bruk

sovne;
Se: søvn

innsovning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sovne
Eksempel
  • jeg har problemer med innsovningen om kvelden

for å

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker hensikt;
Se: å
Eksempel
  • de kom hit for å studere;
  • hun drakk kaffe for ikke å sovne

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (2) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne

bak/ved rattet

Betydning og bruk

i førersetet;
Se: bak, ratt
Eksempel
  • sette seg bak rattet i en traktor;
  • sovne bak rattet;
  • tilbringe et helt yrkesliv bak rattet

sovne inn

Betydning og bruk

Se: inn, sovne
  1. falle i søvn

inkoativ 3

adjektiv

Opphav

fra latin , av inchoare ‘begynne’

Betydning og bruk

om verb: som betegner en begynnende handling eller en overgang til en tilstand
Eksempel
  • ‘sovne’, ‘gulne’, ‘mørkne’ og ‘rødme’ er inkoative verb

Nynorskordboka 23 oppslagsord

sovne

sovna

verb

Opphav

norrønt sofna; av sove

Tyding og bruk

falle i søvn
Døme
  • sovne frå alt saman

Faste uttrykk

  • sovne inn
    òg: døy

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn, motsett vake (2, 1)
    Døme
    • sove som ein steinsove tungt;
    • sove middagta seg ein lur etter middag;
    • sove bort tidaspille (med soving);
    • sove over (seg)forsove seg;
    • sove ut rusen
    • i presens partisipp:
      • ikkje kome sovande til nokoikkje utan hardt arbeid
  2. vere dorsk, sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
    • ikkje vere i bruk
      • lova har sove sidan 1930
  3. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • sove inn
    sovne, døy
  • sove på
    tenkje over (noko) (eigenleg til neste dag)
  • sove ut
    kvile, styrkje seg med soving

søvn, svevn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svefn; av sove

Tyding og bruk

  1. det å sove;
    medvitslaus kviletilstand når ein søv
    Døme
    • liggje i djup søvn;
    • få for lite søvn;
    • vekkje ein av, or svevnen;
    • gni søvnen or auga;
    • gråte seg i søvn
  2. langvarig medvitslaus tilstand som liknar på søvn;
    dvale
    Døme
    • gjere det ein må som i ein søvn
  3. Døme
    • sove den siste svevnen

Faste uttrykk

  • den ævelege søvnen
    døden
  • falle i søvn
    sovne
  • i søvne
    òg: i svevne;
    medan ein søv
    • snakka, gå i søvne

falle i søvn

Tyding og bruk

sovne;
Sjå: søvn

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

innsovning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sovne
Døme
  • eg har problem med innsovninga om kvelden

for å

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål;
Sjå: å
Døme
  • dei kom hit for å lære språket;
  • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho likar å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (2) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne

bak/ved rattet

Tyding og bruk

i førarsetet;
med styringa;
Sjå: bak, ratt
Døme
  • setje seg bak rattet i ein traktor;
  • sovne bak rattet;
  • vere røynd bak rattet

sovne inn

Tyding og bruk

Sjå: inn, sovne
  1. falle i søvn
  2. døy