Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31444 oppslagsord

som 1

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sumr; samanheng med same (3

Tyding og bruk

  1. i eintal om slag (II) eller del (2): nokon;
    om ei uviss mengd
    Døme
    • som fisknoko fisk
    • om ei viss mengd:
      • som (av) fiskennoko av fisken
    • som substantiv:
      • dei hadde mykje fisk, men som av han var småfallen;
      • somt er nytt
  2. i fleirtal: nokre, einskilde
    Døme
    • somme dagar er vanskelegare enn andre
      • somme gret, andre lo

Faste uttrykk

  • somme tider
    stundom

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

mutere

mutera

verb

Opphav

frå latin ‘endre, skifte, byte’

Tyding og bruk

gjennomgå mutasjon
Døme
  • viruset kan mutere og bli farlegare
  • brukt som adjektiv:
    • eit mutert virus;
    • muterte gen

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her

grafsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å grave i noko på ein grådig eller uakseptabel måte
Døme
  • grafsing i forhold som offentlegheita ikkje har noko med

gatekunstnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar kunst i det offentlege rommet

assurandør

substantiv hankjønn

Uttale

asurandøˊr

Opphav

av assuranse

Tyding og bruk

  1. person eller selskap som yter trygding (1)
    Døme
    • assurandøren godtok ikkje skademeldinga
  2. Døme
    • autorisert assurandør

missil

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin missilis ‘som kan kastast’

Tyding og bruk

styrt våpen med eitt eller fleire stridshovud med eksplosive ladningar som blir sendt ut mot eit mål;
jamfør rakett (2)

alias 2

adverb

Opphav

frå latin ‘elles’

Tyding og bruk

den same som;
òg kalla
Døme
  • Knut Johannesen, alias Kuppern