Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

solist

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

person som utfører ein solo

Døme

kor med solist

-ist

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin -ista; frå gresk -istes

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person med ein viss handlemåte, tenkjemåte, karakter, tilhug og liknande;
i ord som alkoholist, egoist, militarist og pessimist
suffiks brukt for å lage substantiv som er nemning for person som er tilhengjar av ei viss åndeleg eller ideologisk rørsle, ein viss doktrine og liknande;
i ord som anarkist, imperialist, kapitalist og sosialist
suffiks brukt til å lage substantiv som er nemning for person som driv med vitskap, yrke, kunst, hobby, utfører ei handling og liknande;
i ord som bilist, filatelist, germanist, solist og syklist

solistisk

adjektiv

Tyding og bruk

av solist(ar), som solist(ar)

Døme

eit framifrå solististisk innslag

soloparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av eit musikkstykke eller ein ballett som ein solist utfører